søndag 11. januar 2009

En av fasinasjonene..


Da jeg var i Oslo her om dagen kom plutselig to karer løpende forbi meg i en rasende fart, og de løp rett mot et høyt murgjerde. I det øyeblikket skjønte jeg virkelig ingenting, og jeg sto spent og ventet på å se hva de drev med. Da han ene løp opp veggen og tok en baklengs salto, mens han andre elegant hoppet over den to meter høye veggen, slo det meg. De drev med le parkour. Listen over ting som fasinerer meg er langt fra kort, og et av punktene er nettopp sporten le parkour. Sporten går hovedsakelig ut på å komme seg forbi hindre kun ved hjelp av sin egen kropp, og det skal også gå på kortest mulig tid. I tillegg skal alle bevegelsene være elegante og kontrollerte. Parkour er enkelt å greit kunsten å bevege seg.

tirsdag 6. januar 2009

Om det var vondt? det kan man vel si..


Det kan vel sies at jeg har hatt min posjon uflaks gjennom tidene, og muligens har jeg en tendens til å skade meg på rare måter. Julens skade ble kan likevel ikke beskrives som annet enn utrolig uflaks. Jeg klarte nemlig å få en stor (2mx5cm) trebenk-plate veltet ned på foten min, som nå er både fargerik og temmelig vond. Jeg har derimot fått to nye venner; krykkene. Til tross for tidligere skader, er dette faktisk første gang med krykker! Det er heldigvis ikke brudd, men et lite brist i stortå-leddet ble resultatet, noe jeg er temmelig glad for med tanke på snarlig avreise. Med andre ord; få veltet en trebenk over foten? ikke akkurat anbefalt...

2009, velkommen!

Og så var året 2008 forbi. Det føles nesten som om jeg har gått glipp av halve året, for tiden har virkelig gått fort! Jeg har avsluttet videregående skole, hatt litt over en uke sommerferie på Roskilde festivalen, for deretter å begynne rett i 100% stilling på jobben. Og ettersom dagene på jobben har gått så godt som i ett, har resten av 2008 bare løpt avgårde.

Også juleferien bød på forandring i likhet med resten av året. Brodern studerer nemlig i Finland, og har der fått en kamerat fra New Zealand. Ettersom kameraten og hans søster ikke skulle hjem i julen, inviterte vi dem like gjerne til Norge for en norsk feiring. For noen sympatiske folk! Julen kunne ikke blitt bedre:)

Ellers var det utrolig hyggelig å se flere av vennene mine igjen. De fleste hoppet rett på studie etter videregående, mens andre dro tidlig i militæret. Julen ble i år ikke bare en familiehøytid, men en høytid fylt med sammenkomster og fester. Den ble også en tid for avskjeder, ettersom jeg i romjulen sa ha det til venner og bekjente jeg ikke kommer til å se før til sommeren igjen. I dag er det kun 23 dager til jeg forlater Norge for å dra til Asia, og jeg kan nesten ikke sitte stille!